Bok no image

Publisert 12. juni, 2009 | av Sveinung Havik

0

Dagen og dagene av Tordis Ørjasæter (2009)

Del gjerne:


Det er en tid for alt…
Dette var den vakre sommerdagen i juli da ektemannen (Jo Ørjasæter) skulle rydde opp i ungskogen nederst i hagen. Uvøren som en ungdom klatret han opp i en stige for å komme bedre til med sagen. Han var i sitt ess. I dette huset og i denne hagen – hvor han hørte hjemme. Så falt han ned – og var død.

Slik skildrer forfatteren og kulturarbeideren Tordis Ørjasæter starten på den siste etappen i sitt liv. Og her kommer hun med en kort, usentimental og reflekterende framstilling av hverdagene i hennes liv. To mennesker som står hverandre nært, og hvor den ene er dømt til å dø først…

En tenker at dette blir tåredryppende sentimentalt og kjedelig, men nei da. Hun forteller om en venn som sa: «Jeg har ikke tenkt å dø uthvilt», og om hvordan hun gjorde det til sitt livsmotto. I en alder av 80 år spør hun seg om hvor lenge hun klarer å leve opp til en slik livsinnstilling.

Et annet sted priser hun «Nytt på nytt» med en glass vin, i en slags festrus over å kunne le igjen. Det er fristende å låne humorprofessor Arthur Arntzens underfundige ambisjon for alderdommen sett i et livslangt perspektiv: «Vi kommer inn i denne verden gråtende, mens alle står rundt å smiler. Når vi en gang skal forlate dette, skal vi gjøre det smilende med alle andre rundt oss gråtende».

Denne gamle damen har skrevet en interssant bok, og ved å velge tredjeperson får både hun og leseren avstand til temaet. Boka må gjerne leses sakte – litt over 100 sider – og etterpå kan du ringe besteforeldrene dine hvis du er så heldig å ha de i livet.

Lån denne boka

Sveinung H.

Bokanbefalinger fra personalet ved Levanger bibliotek

Stikkord:


Om forfatteren



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑