Arrangementer Britt Karin Larsen

Publisert 6. april, 2017 | av Vivi-Ann Svensen Rotmo

0

Skogfinner – en glemt minoritet

Del gjerne:

Hva vet du om skogfinner? Hvem var de? Kanskje kjenner du noen som er av skogfinsk slekt?

Mange vet ikke hvem skogfinnene var eller er, og det tenker vi i Levanger bibliotek å gjøre noe med. Vi arrangerer en hel kveld til temaet skogfinner. Det blir nesten en skogfinsk helaften. Vi har invitert folk som kan mye om denne kulturen, slik at vi alle vil være mer opplyst når kvelden er omme. Sett av torsdag 27.april fra kl. 19.00. Dørene åpner kl. 18.00

Skogfinner, folkegruppe som i 1998, sammen med kvener, rom, romani og jøder, ble anerkjent som nasjonal minoritet i Norge ved Regjeringens ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Betegnelsen skogfinner brukes i dag om etterkommerne etter finner som innvandret til Sverige fra slutten av 1500-tallet og videre til det sørøstlige Norge fra 1640-årene. (Store Norske Leksikon)

Vi har invitert gjester som har tilknytning til det skogfinske og som har skrevet om deres kultur, språk, mytologi og deres mattradisjoner.

Britt Karin Larsen ( f. 1945) er vår hovedgjest. Hun kommer fra Hernes i Hedmark. Hun er en kjent og kjær forfatter i Norge og har mottatt disse gjeve prisene for sitt litterære virke: Gyldendals legat 1993, Sarpsborgprisen 1998, Hedmark fylkeskommunes kulturpris 1998, Ossietzky-prisen 2000, Riksmålsforbundets litteraturpris 2001, Amalie Skram-prisen 2001 og Dobloug-prisen 2014. Hun debuterte i 1978 med diktsamlingen 5 mg blues og andre dikt. Hennes siste bok har tittelen: Av lys er du kommet ( 2017). Hun er også godt kjent for sine bøker om tatere i Norge.

Britt Karin

 

 

 

 

 

 

 

På syv år skrev hun syv romaner om folket på Finnskogen.

  1. Det vokser et tre i Mostamägg (2009)
  2. Himmelbjørnens skog (2010)
  3. Som steinen skinner (2011)
  4. Før snøen kommer (2012)
  5. Det synger i lauvet (2013)
  6. Slik treet faller (2014)
  7. Kaldere mot natten (2015)

Den første boka starter med Lina som er på rømmen sammen med sitt spedbarn. Ute i skogen treffer hun på bjørnejegeren Taneli. Handlingen i de fire første bøkene er lagt til 1800-tallet. Vi følger til sammen 7 familier gjennom hele serien og den siste boka, Kaldere mot natten, strekker seg fra siste krig og nesten frem til vår egen tid. Det er en nydelig serie, selv om bøkene også kan leses som enkeltstående romaner. Men har du først lest Det vokser et tre i Mostamägg, skal det godt gjøres å slutte der. Jeg forbereder dere nemlig på å bli helt hekta!

Rolf Rønning ( f.1945 ) er en annen av våre gjester fra Hedmark denne kvelden.Han har blant annet skrevet den spennende romanen Under Ukkos himmel. Han vil ta for seg skogfinnenes tro og overtro. Han kan mye om det mytologiske i skogfinsk kultur.

Her er en anmeldelse av Under Ukkos himmel av Henry Johnsen.

Denne store romanen, skrevet av Rolf Rønning, har skogfinnenes opprinnelse ved sjøen Ladogas bredder som bakteppe. Den gamle troen på Ukko levde i brytning med den nye tid, der de kristnes gud ble stadig sterkere.
Forfatteren sier dette om tro og overtro: ”Det finnes ingen overtro. All tro er tro. Det kommer an på øynene som ser og ørene som hører”.
Hos skogfinnene levde kristendom og sjamanisme side om side helt opp til vår tid. Kanskje er vi skogfinner fortsatt preget av denne blandingen av gammelt og nytt i vår forestillingsverden?
I romanen møter vi Siffri, som er Stor-Markkus klanens noita. Klanens liv ved Ladoga er vanskelig, og Siffri varsler oppbrudd. Vi følger menneskene i søking etter nytt land mot vest, i det vi i dag kaller Finland. Det er tider for tro og for håp, men også for nye prøvelser. Siffri finner sin etterfølger i Jaanis, som blir noita etter han. Jaanis, den månesyke og plagede, som opplever tider der hans evner som noita blir satt på prøve fordi klanen utsettes for fremmede, der brutalitet og brann tar freden fra skogfinnene. Jaanis kjemper også for å overleve selv, for å bevare sin egen fornuft. Kjærlighet, hat og misunnelse utfordrer klanens noita i årene som følger, og det ligger en dragning skjult i sinnene om en ferd enda lengre vestover, men dette ligger skjult i vage anelser om det som skal komme.
Ukko styrer vær og grøde, men de onde kreftene, Hiisi og hans hunder, ulvene, blir symboler på at menneskene dras mellom det onde og det gode. Når fullmånen lyser over sjøen, blir Jaanis dradd mot det onde. Og Jaanis blir menneskelig svak da dragningen mellom Kaisa og ønsket om å bli en bedre noita blir så sterk at tvilen får råde.

Rolf er fra Åsnes Finnskog i Hedmark. Han jobbet som lærer før han ble pensjonist. Han har også skrevet og bidratt til ulike lokalhistoriske bøker og artikler.

Under Ukkos himmel

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Henry Johnsen (f. 1949) har bodd størstedelen av livet i Trysil, men er nå blitt levangsbygg for godt. Den skogfinske bakgrunnen har gjort at han har fått et spesielt forhold til den lille grenda Vera, lengst øst i Helgådalen, der skogfinner en gang ryddet og bygde.Han har skrevet 3 bøker om røking av mat og ei bok om skogfinnenes mat. Bøkene er inspirert av det som er skogfinnenes fremste kulturmerke, røk og brann. Han har vært med på å stifte ”Skogfinske Interesser i Norge”, som er skogfinnenes paraplyorganisasjon, dessuten har han vært med på stiftelsen av Norsk Skogfinsk Museum. Som pensjonist er det blitt tid til å dyrke hovedinteressen, som er den skogfinske maten og de gamle fortellingene fra egne, skogfinske forfedre, slike fortellinger som vi gjerne kaller «overtro”.

Trysil-forlaget skriver dette om boka I svedjerøkens rike: «Det har ikke vært lett å skrive bok om skogfinsk mat, forteller forfatteren, Henry Johnsen. Den skriftlige dokumentasjonen er svært mangelfull. Men han har opp gjennom årene funnet noe her og noe der, og han har pratet med mange skogfinneætlinger som har tatt vare på muntlige overleveringer fra tidligere generasjoner. Henrys mor var skogfinsk ætling, og han husker mye etter hennes matlaging. Maten som beskrives i boka er ikke alltid av det mest velsmakende slaget, etter vår tids smak og mening. Ikke er det akkurat helsekost heller. Men mye av det er aktuelt å prøve også i vår tid, og som en del av vår felles historie og kulturarv er kunnskapen viktig å bevare og formidle. Like interessant og viktig er bokas beskrivelse av skogfinnenes husvære og levemåte.»

Henry Johnsen ved bålet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sissel Hermann ( f. 1957) deltar i samtalen fra scenen. Hun er forfatter og produsent av det populære Verresspelet.

Hun er fra Verdal, bor i Leksdal, men er født og oppvokst i Helgådalen. Sissel er av skogfinsk slekt, hennes tipp-tipp oldemor kom til Vera i 1799, 10 år gammel. Hun er adjunkt og jobber som lærer. Teater, musikk og skriving har alltid vært hennes store interesser, og hun har blant annet skrevet flere teaterstykket, de fleste for barn. Hun er gift og har både barn, barnebarn og oldebarn. Mange vil nok si at vi kan takke Sissel for at vi har fått mer bevissthet om skogfinner og deres historie i Vera i Verdal. Veresspelet har blitt svært populært og det har løftet den lille bygda og ikke minst interessen for det skogfinske de siste årene. Du vil høre henne fortelle om arbeidet med spelet, og kanskje kan hun spille på et interessant instrument også?

Sissel Hermann

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Jon Holmlimo

Skogfinner fra Trysil har kommet til Tronsmoen – brødrene Peder og Tron Tronsen.

De spilles av Johnny Haugan og Tore Granås.

 

 

 

 

En rett som var vanlig kost blant skogfinnene er motti. Kommer du til oss denne kvelden kan det godt hende du får en smaksprøve av denne retten.

 

 

Stikkord: , , , , ,


Om forfatteren

mm

Vivi-Ann er 40 år og kommer fra Brevik i Telemark. I biblioteket har hun, i tillegg til ordinære bibliotekoppgaver, ansvar for faglitteratur og oppfølging av fribyforfattere under fribyordningen i Levanger. Hun synes litteratur som «sparker litt fra seg» er oppfriskende og befriende! Favorittsitat: Erfaring uten refleksjon er som hendelser uten mening.0



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑