Aktuelt Tater- Lilla i Millas hus i Solør. Bilde lånt av Digitalt museum.

Publisert 22. juni, 2017 | av Vivi-Ann Svensen Rotmo

0

Drømmen om frihet

Del gjerne:

Hver sommer er håpet der, om å få oppleve frihetsfølelse, lange dager uten klokke, impulser og opplevelser som en kan ta med seg inn i den lange, mørke vinteren. Mange har 5 uker ferie. Noen jobber også i ferien. De færreste har 5 uker ferie om sommeren. Tankene går til dem som hadde vandring som levesett, men som så brutalt måtte slutte med dette. Jeg tenker på romanifolket/taterne i Norge. Skal du til Østlandet i sommer, anbefaler jeg å legge turen innom Glomdalsmuseet og oppleve Latjo Drom-utstillingen.

Her kan du se en introduksjonsfilm om romanifolket/taterne som er tilpasset barn. NAFO har laget denne filmen.

Romanifolket/taterne kom til Norge på 1500-tallet. De er en av Norges 5 nasjonale minoriteter.

Se intervju med museumskonservator fra Glomdalsmuseet her og se intervju med blant annet Anna Gustavsen her.

Romanifolket / taterne from Terranova Media on Vimeo.

Langs kysten på Østlandet og Sørlandet ble romanifolket/taterne ofte kalt «fant» og på Vestlandet for «splint».

Dette er et folk som har opplevd diskriminering, trakassering og var rett og slett jaktet på. Selv om de nå har fått status som Nasjonal minoritet, er det fremdeles mange som ikke er stolt av bakgrunnen sin, eller som ønsker å fortelle om slekta si. Det er forståelig. For at det demokrati skal være levende og utviklende er inkludering og likhet for loven viktige prinsipp. For å kunne se sin samtid i et fugleperspektiv, kan det være nyttig å se bakover i historien.

Tatere i Trøndelag

http://www.arkivsenteret.no/nettutstillinger/makt_og_minoritet/

Kanskje er du så heldig å ha besteforeldre eller oldeforeldre, som kan fortelle deg om det de vet om romanifolk/taternes historie fra der du bor? Mange forelsket seg i tatergutter om somrene på dans, eller når de kom og reparerte takrenner eller hjalp til med hestene på gården. I dag kan du nok ikke se hvem som er tater eller ikke, men noen kjenner til sin historie og kan fortelle om både håndverk og musikk og sang. Får du muligheten , så lytt. Ellers finnes det informasjon på nett og i bøker og på film.

Kjente felespillere

Flere av de mest kjente felespillerne i Norge de siste 200 år var romanifolk/tatere. Det var romanifolket/taterne som spredte nye danseformer og slåtter ut over bygdene i Norge. Fant-Karl var den mest kjente. Fant-Karl, eller Karl Fredriksen, var født i Lærdal i 1823. Han var godt likt av ungdommen, siden han brakte inn nye impulser innen musikken og ofte spilte til dans. Han er først og fremst kjent for valsene. Fant-Karl vals finner du notene til i «Sull, song og slått» av Leiv Ramfjord og Geir Egil Larsen. Fredrik Fredriksen spilte også fele. Han hadde gått i lære hos Fant-Karl og han reiste mye i Østerdalen, Gudbrandsdalen, Nord-Trøndelag og i Røros-traktene.

Carl Jularbo fra Sverige var en kjent trekkspill- musiker og av romanislekt. Her kan du høre Gabriel Karlsson på gitar fremføre Carl Jularbos » Min första komposition».

Det er så mye mer å skrive om romanifolk/tatere og hvordan de har beriket norsk kultur, til tross for at de ble ydmyket og forsøkt ødelagt av norske myndigheter.

Telemarksbunaden hadde vel ikke hatt like fint broderi, om ikke det hadde kommet tatere med silke og tråd fra andre land? Nei, jeg stopper her, og så håper jeg noen ønsker å lese litt om denne kulturen og kanskje ta en tur innom Glomdalsmuseet på Elverum, dersom man er på de trakter i sommer. Etter Elverum, på veg mot Flisa i Solør, finner du Millas hus. Også verdt et besøk.

Forslag til fagbøker:

Taterne – livskampen og eventyret, Thor Gotaas

Tatere i norsk folketradisjon, Thor Gotaas

Et annet folk, Britt Karin Larsen

Ut av reisendes folk, Gunvald Opstad

De reisende, Ragnhild Schlüter

Nasjonens barn, Bernt Eide og Ellen Aanesen

Romanifolket og det norske samfunnet, Bjørn Hvinden ( red.)

Latjo drom- romanifolkets/taternes kultur og historie, Glomdalsmuseet

Tadra, i går ble jeg tater ( dokumentar/ film)

 

God sommer  og lykke til i jakten på friheten, enten den er på din egen tram eller ute i verden.

Stikkord: , , , , , , , , , ,


Om forfatteren

mm

Vivi-Ann er 40 år og kommer fra Brevik i Telemark. I biblioteket har hun, i tillegg til ordinære bibliotekoppgaver, ansvar for faglitteratur og oppfølging av fribyforfattere under fribyordningen i Levanger. Hun synes litteratur som «sparker litt fra seg» er oppfriskende og befriende! Favorittsitat: Erfaring uten refleksjon er som hendelser uten mening.0



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to Top ↑